lørdag 7. februar 2009

JEG HAR PLANTA TRE I REGNSKOGEN

Naa er vi alle samlet i Managua igjen, og det er kjempekoselig. Alle har opplevd saa masse at det er umulig aa vaere stille. De siste dagene i feltarbeidet vaart fikk vi virkelig med oss jungellivet. Vi kom til Wawashang skolen paa soendag og ingen visste at vi kom. Det var litt teit, for kontakten vaar i Pearl LAgoon sa hun hadde ordnet med alt, men men. De tok det fint og vi foelte oss velkommen som bare det. I Wawashang moette vi en fransk kookosnoett ekspert og den tyske kona hans som sitter hoyt oppe i ledelsen av FADCANIC. De tok paa seg aa vise oss litt rundt paa de forskjellige fieldsene i naerheten av skolen. Der fikk vi en god innfoering av kokosnoett-avling og siden jeg har faatt litt innfoering i potet-kryssing osv i loepet av mitt potet-liv paa Toten vet jeg naa at det kan sammenlignse. Ganske pussig i grunn. Vi fikk ogsaa se hvordan ananas vokser og i grunn planter av alle mulige og umulige slag.

Franskmann var ogsaa med oss i jungelen (reservatet Kakha Creek) der vi fikk se aper, kolibri, spor etter mye rart, kjempestore regnskog-traer og gummi tre som vi fikk smake tyggis av. Pga av en
orkan i 2005 er det opprettet en vennskapsskog paa et omraade som endte opp uten saerlig mange traer og der fikk Inga, Ingrid, Benedikt og jeg plante et tre hver. Saa naa staar det et tre med mitt navn paa i regnskogen i Nicaragua.

Etter Wawashang reiste vi til Bluefields og var med Ida der en kveld foer vi alle samemn ( oss 3, Benedikt, Bente, Ida og Vold) dro til Managua.

Naa er vi i Guatemala og skal ut paa tur. Kabawil, Tical og marked staar for tur foer vi er hjemme i Norge neste uke. Jeg har dusja i varmt vann for foerste gang siden jul i dag.

torsdag 29. januar 2009

Pearl Lagoon

Naa er oppholdet vaart her i Pearl Lagoon snart over. Vi kom forrige tirsdag, og paa soendag drar vi lenger nord til Wawashang og skog-skolen der. Paa den tida vi har vaert her har vi rett og slett bare hatt det bra. Familien vaar er kjempekoslig, og byen her er noe helt annet enn alle andre steder vi har vaert. Det er vel 3500 innbyggere her til sammen, men det virker ikke saa stort. Alle hilser og er hyggelige og det er kjempelett aa bli kjent med folk. Vi hjelper til med dataundervisningen paa en skole drevet av organisasjonen FADCANIC som blant annet er stoettet av norske midler. Dataundervisningen er bare et par timer hver dag, saa vi har nok tid til aa utforske resten av stedet. Tjue minutters gange herfra er det en liten landsby som heter Awas. Der er det bademuligheter, og naa har vi endelig faatt litt farge paa andre deler av kroppen enn armer og legger. FADCANIC har laget opplegg for oss, saa sammen med en fra Oesterrike har vi fatt besoekt helsesenteret, en kvinne/barne-organisasjon, en organisasjon som jobber mot HIv/AIDS og en gaard langt inni "jungelen". Paa Kvinne/barne-organisasjonen fikk vi vite at gutter helt ned i 9-aars alderen royker hasj, saa det er en del problemer under overflaten her. AIDS organisasjonen er stoettet av den norske kirke. Folk som bor her jobber ofte paa cruiseskip, saa Norge er ikke helt ukjent. I dag var vi bokstavelig talt der peppern gror! Det var kult! Vi fikk se kakao-boenner, vanlige boenner, mais, kokosnoetter av forskjellig slag, pepper planter, broedfrukt (veldig godt btw!!), teak traer, mahogni-traer, kanel-traer, flor de Jamaica og en droess andre kule saker! Eieren av denne gaarden har hatt ansvaret for skogbruksskolen i Wawashang som vi skal til, saa han jobber paa samme maate som dem. Mange typer.

Paa loerdag var vi paa kirkemoete der de ba for oss. Det var interessant. Huff, vi er virkelig uvitende naar det gjelder religion og forhold til det. Vi var ogsaa i kirka paa soendag, og vi ble presentert for menigheten. Alle som bor her vet at vi heter Inga, Ingrid og Ingeborg (DIVERSE MERKELIGE UTTALELSER. UPRAKTISK NAVN I UTLANDET).

Og i forrige uke var vi paa soeppeldynga i Managua. Dere maa nesten lese om det paa kristin sin blogg, for hun har skrevet det med akkurat samme inntrykk som meg. www.reisentilnicaragua.blogspot. com

Er ikke sikkert det er hverken dekning eller internett foer vi er i Managua igjen 6. feb. C you, man.

lørdag 17. januar 2009

Back in Managua

Ja, da var vi nok en gang paa hotel santos. Det var nesten som aa komme hjem da vi gikk opp den skeive trappa her. Familien vi bodde hos i esteli hadde det kjempefint, men dusjinga besto av vannhelling med ause type kaldt, saa det var digg aa dusje her i managua hvor det er saa varmt at det ikke gjoer no at vannet er kaldt. Og gud saa praktisk det er at vannet renner av seg sjoel.

Mandag stikker vi tiil atlanterhavskysten, saa det spoers hvordan det blir med oppdateringer derfra. Vi faar se;)
Opplegget er som foelger:

Naar dere kommer til Bluefields tar dere kontakt med Hacel Wilson paa FADCANIC-kontoret i Bluefields. Jeg tror dere finner det sjoel ganske fort. Telefonnummeret dit er: 5722386, og det er det samme som det som staar i telefonlista dere fikk foer vi dro.
Etter at dere har vaert og forhoert dere med Hacel Wilsen skal dere dra til Pearl Lagoon, og da har forhaapentligvis Arja eller Clarence overtatt kontakten med garifuna-jentene.
Dere tar saa baaten til Pearl Lagoon etterhvert, forhaapentligvis samme dagen, og sammen med Charlotte; dit gaar det baater hver dag. Dere skal saa ta kontakt med Mrs. Lisa Powell i Laguna de Perlas/Pearl Lagoon (tlf. 6464726). Hun skal ha ordna med husvaere for dere. Ray Hooker visste ikke hvorvidt det var en familie til hver eller hva opplegget var. Uansett er det der dere begynner oppholdet, og der har to hovedtilnaermingsmaater saa vidt jeg ser det:
Dere skal jo studere FADCANIC sitt arbeide, men ogsaa kulturaspektene. Pearl Lagoon regnes for en garifuna-landsby, men det snakkes saa vidt jeg har erfart mest engelsk der. FADCANIC arrangerer kurs der paa den tida, saa dere har mulighet til aa delta paa de kursene dere vil. Det maa dere vurdere naar dere kommer fram. Tilnaermingsmaatene er da enten at dere bare observerer ogspoer og graver, eller at dere melder dere paa et eller annet kurs. jeg tror det siste er aa foretrekke, fordi samtalen blir naturligere da. Og saa laerer dere jo noe konkret nytt. Etter hvert skal dere komme til Wawashang, men jeg veit ikke naar.
Haaper dere tar utfordringen med ikke aa vite saa mye mer; saann er det jo som regel. Jeg kommer paa besoek etter ei stoend; ca ei uke, for det tar neon dager i San Carlos.

Dette blir spennende!

søndag 11. januar 2009

Ingeborg i Esteli

Okei, naa skal jeg faa skrevet noe her. Her i Esteli er det kjempebra fortsatt, og vi er en superbra gjeng som er her:) (Ida, Vendel, Karoline NH, Solvei, May Hilde, Inga, Cathrine og meg). I dag hadde vi besoek av de andre fra Palacagüina, og det var superkoslig! Det er bare ei uke siden vi saa dem sist, men det var saa masse aa fortelle!

For meg og Vendel er familielivet ganske hektisk. I huset vaart banker det paa mennesker hele tia, og det er ikke grenser for hvor mange som er innom paa en dag. Her om kvelden tror jeg det hadde vart goey aa vaere flue paa veggen, for da skulle vi oeve oss paa aa danse ! Dere som kjenner meg vet at det skal litt til foer jeg hopper i det, og naar halve slekta sitter og ser paa blir det hvertfall flaut. Heldigvis er jeg kald nordboer og har en unnskyldning for at jeg er daarlig til aa danse:p I gaar var jeg for foerste gang paa rincon regal. Det er en revolusjons-pub der alle vegger og tak er dekorert med bilder, malerier, fakta og sanger fra revolusjonen. Bandet vi skulle se skulle begynbne kl 7, men da klokka var halv 10 hadde de fortsatt ikke begynt, saa vi kom oss videre til diskotek-ranchen hvor vi skulle moete familien. Bra vi hadde oevd oss paa aa danse for aa si det saann, haha:p Siden jeg har surva ganske mye i det siste om at jeg har vaert sjuk har vel de fleste faatt med seg det, og det er litt av et opplegg a komme seg paa do om natta. Vendel og jeg deler rom, med et bad inni rommet. Veggen gaar ikke helt opp til taket, og doera gaar ikke an aa lukke. Saa her er det ingen intim-grenser, hehe. Saa naar det er i gang maa man bare paa med hodelykta, krysse fingrer for at den andre sover og at det ikke er noen kakkerlakk ute paa tur. Huff. Men naa er jeg frisk da (bank i bordet), saa forhaapentligvis blir denne uka laererik og bra:)
Jeg har forresten blitt ordentlig u-landselev, og forer gatebarn med ritzkjeks og potetgull. Greit aa redde verden litt innimellom.

fredag 9. januar 2009

.

Naa hadde jeg tenkt aa skrive masse, men dere faar noye dere med det de andre skriver, for internetttida gaar saa fryktelig fort..
http://ulandnicaragua.blogspot.com/

mandag 5. januar 2009

Esteli, dag 4

Hola! Naa er det altsaa dag 4 her i Esteli. Spraakskolen er forferdelig slitsom. Det er vanskelig aa konsentrere seg inni et bittelite rom med en laerer som ikke skjoenner hva jeg ikke skjoenner. Skjoente noen det? Hehe. Vendel og jeg bor sammen med en kjempehyggelig familie, men de skjonner jo heller ikke hva vi mener, saa det hender eg lir litt frustrert. I gaar var vi i barnebrsdag til verts"soestra" vaar som er 3. Det var kjempemorsomt, tenk deg "mitt, store, fete. greske bryllup". Haha. Masse pynt og styr, sikkert 30 niños og masse slekt. Ogsaa hadde de en piñata, som de denga laus paa. Fantastisk. Nok en gang maa jeg avslutte foer jeg hadde tenkt, men jeg kommer tilbake;) Flusst med internettkafeer her i Esteli. Og Mina, hvis du leser dette.. naar babyen din blir 3 aar skal vi lage saann bursdag vi var paa i gaar! Fantastisk!! :D

lørdag 3. januar 2009

Nytt aar, Esteli, spraakskole

GODT NYTT AAR!! FELIZ NEUVO AÑO!

Det skjer saa masse at det er umulig aa skrive alt her, men vi har altsaa feiret nytt aar, og det var goey! Klokka 5 paa nyttaars tenkte vi ekstra-norske tanker og sa godt nytt aar foerste gang, for da feiret dere det nye aaret. Vi var paa en kjempekoslig restaurant med Anders sin svigerfamilie, og vi spiste, drakk, danset og koste oss! Vi var over 25 stk, og det hele endte opp med en regning paa 14 000 cordobas, saa tenk paa det neste gang dere sliter med aa dele en regning paa 4 paa peppes. Hehe. Styr! 1 cordoba er 33 oere btw;)

Naa er jeg paa spraakskole i esteli, og familien og skolen er kjempehyggelig! Savner de 8 andre som er o palaquaguina, men vi som er her har det kjempekos! Skriver mer senere!